Tverrsnitt av et liv

Eislermaterial” trenger seg ikke på med hardtslående poenger, men viser fram et liv, et virke, et sett med overbevisninger, uten å vurdere, dømme eller trekke slutninger.

"I alle tilfelle oppleves ikke de politiske referansene som påtrengende eller entydige, og så vidt jeg forstår er den flate strukturen, utøvernes utvidede medvirkning i regi og utforming og det å ikke ha dirigent slik Ensemble Modern og Goebbels foretrekker å jobbe. Det mest slående med forestillingen er uansett selve uttrykket: En utstudert, men samtidig merkelig genuin, likefremhet i alle ledd, fra skuespiller Josef Bierbichlers usentimentale solosang til musikernes nøkterne spill – intenst, men uten patos og emosjonelle føringer. Det er som om Goebbels sier til oss: Jeg bare viser dere dette, disse bruddstykkene av et liv, av et virke, av iherdig tankevirksomhet, så er det opp til dere å danne tråder og forbindelser.

I forhåndssamtalen med avtroppende Ultima-sjef Lars Petter Hagen uttalte Goebbels at han i grunnen ikke synes verket trenger noen introduksjon, at det står for seg selv som kunstnerisk uttrykk enten man kjenner til Hanns Eisler fra før eller ikke. Der må jeg nok si meg uenig. Jeg synes forestillingens styrke ligger nettopp i den spesifikke konteksten, i at musikken og iscenesettelsen maner fram denne skikkelsen fra en tid da verden sto i brann, og at Eislers kunstneriske ambisjoner og ulike musikalske fasetter settes i sammenheng med hans ideologiske overbevisninger og disses kostnad. På samme måte som Eislers protestviser er uløselig knyttet til politiske budskap og eksplisitte tekster, er Eislermaterial fullstendig sammenfiltret med Eisler selv."

Hilde Halvorsrød
scenekunst (NO), 12 September 2017